Koreansk buddhisme med vekt på Chinul

Songgwangsa – tempelet og klostersamfunnet Chinul grunnla og en av De Tre Juveler innen Koreansk buddhisme

I asia er det en buddhistisk tradisjon som er lite kjent, mye på grunn av den mer kjente japanske Zen samt dens forløper, nemlig kinesiske Chan, som begge har fått mer innflytelse og berømthet i Vesten. Det jeg snakker om er “selvfølgelig” koreansk buddhisme som går under navnet Seon (uttales Sånn), og kom trolig til den Koreanske halvøya rundt 372 e.v.t (det kan være indikasjoner på at det allerede hadde vært Maitreya kulter noen tiår før). Korea var nemlig delt opp i tre kongedømmer; Paekche, Silla og Koguryo. Dette varte helt fram til Silla la de to andre kongedømmene under seg, og etablerte det Forente Silla Dynastiet i 668. Silla dynastiet støttet buddhismen, og bidra mye til at det vokste fram en sterk buddhistisk kultur på halvøya. Dette førte til en sterk vekst i litteratur, munkesamfunn, templer.

Flere store munker ble til under denne perioden, som for eksempel Ŭisang (625–702), som studerte under den andre Patriarken til Hua-yen skolen, Zhiyan (Chi-yen)  (602–668 og etablerte skolen (Hwaŏm  på Koreansk) i Korea. Denne skolen hadde sine uenigheter med Chan skolen i Kina, som for eksempel på hva og hvordan “sudden enlighenment” fungerte, men etter hvert ble Hua-yen (Hwaŏm) fullstendig assimilert inn i Chan. Dette er mye på grunn av den kjente og eminente munken Tsung-mi (780–841), som hadde stor innflytelse på både kinesisk Chan og senere koreanske munker som Chinul. Ŭisang levde på samme tid som en annen veldig viktig koreansk monk som het Wŏnhyo (617-678), som mange mener er den mest innflytelsesrike koreanske munken som har levd. Wŏnhyo introduserte for eksempel Rene Lands nøkkelprinsipp yeombul, som betyr oppmerksomhet på Buddha, og praktiseres ved å repetere navnet på Amitābha Buddha. Han skal ha vært den første som systematiserte buddhismen i Korea og gjorde den tilgjengelig for både munker og lekfolk. Wŏnhyo hadde stor innflytelse på mange store munker i sin samtid, som Fa-tsang (643-712) den tredje Patriarken av Hua-yen, Chiang-Liang (738-839) som sees på som den fjerde Patriarken av Hua-yen, japanske Gyonen fra Rene Land Buddhismen og Joto fra Faziang skolen. Wŏnhyo er kjent for sine u-tradisjonelle metoder, som dans og sang i gatene, men dette har blitt tolket som upaya (berikende midler, handlinger som tjener andre i nå Nirvana). Wŏnhyo hadde en veldig synkretisk framstilling av buddhismen, som går igjen i koreansk Seon buddhisme senere.

– Chinul
Bilde fra: https://www.flickr.com/photos/albill/4974301729/in/photostream/

Under Koryŏ dynastiet (937-1392) fikk buddhismen sitt inntog i politikken og ble den offisielle statsreligion. Dette førte til at munker fikk høy status, og tjente både kongen som rådgivere og fikk posisjoner som offisielle statlige ansatte. Dette ledet den koreanske buddhismen ned en mørk skjebne, hvor prestisje, penger og makt ble en større og viktigere del av praksisen. Templer kunne romme alt ifra penger, alkohol og annet som makt bringer mer seg. Meditasjon og ritualer ble i denne perioden dokumentert som en tjeneste gjort for nasjonens sikkerhet, og et fåtall av koreanere som ordinerte seg gjorde dette ut av religiøse grunner. Det var flere reaksjoner innenfor klostersamfunnet blant munker. En av de største skikkelsene som ønsket og bringe orden til buddhismen var Chinul (1158-1210).

Bojo Chinul, eller bare Chinul/Jinul, ble født inn i en fattig familie som bodde i Kaesong, Koryŏ dynasties hovedstad. Han ble ordinert da han var syv år, etter faren hans Chŏng Kwangu hadde lovet å gi han til munkeordenen hvis han ble frisk fra en sykdom, og han tok foreskriftene da han var femten. Det var da han fikk det buddhistiske navnet Chinul, men kalte seg selv Moguja senere (Oksegjeteren)

– Songgwangsa sett fra fjellsiden
malt, bilde tatt fra Songgwangsa

Chinul er akkreditert med å gjeninnføre biter av Hwaŏm skolen, men er kanskje best kjent for å samle The Nine Mountain Schools, som skapte mye uro og lite konformitet i koreansk buddhisme, samt grunnlegge Chogye ordenen som er den dominerende skolen i Koreansk Seon buddhisme. Han prøvde også å forene den skolastiske skolen med Chan/ Seon, med diskutabelt hell. Chinul var en flittig student av de skolastiske tekstene, men mente at kultivering av meditasjon var like viktig. Dette var en av de store debattene på tiden, hvor Seon slet med å finne sin karakter mellom det skolastiske og det praktiske. Chinul jobbet hard med å forene disse aspektene, og fikk mye medgang i sine senere år, hvor han oppnådde både status som Nasjonal Mester (med tilnavnet Puril Pojo) gitt av kongen og den mest populære Seon mesteren i sanghaen. Chinul hadde tre forskjellige opplysningserfaringer, og den siste var mens han leste Records of Ta-hui som handler om hwadu praksis. Det trengs ikke å nevnes at Chinul ble veldig påvirket av Ta-hui Tsung-kao (1089-1163) og hans bok Records of Ta-hui, hvor hwadu praksis er hovedfokuset. Dette preget Chinuls siste periode før hans død.

Chinul var den første i Korea som innførte hwadu, og dette er i dag den mest sentrale delen av koreansk meditasjonspraksis i Seon. Dette praktiseres i alle koreanske templer, og brukes av alle mestere for elever på alle nivåer. Hwadu betyr ordets hode (eng. head of speech), og skal hovedsakelig bryte ned sinnets illusjon og dualistiske natur. Slik kan hwadu praksisen betegnes som en snarvei, fordi den skal eksponere sinnets originale natur. Hwadu er opprinnelig fra Chan tradisjonen i Kina, og ble popularisert gjennom Ta-hui: praksisen ble hovedsaklig overført mellom lærer og elev. Denne offentlige diskursen skulle vise hvor langt eleven hadde kommet i sin praksis, og eventuelt om han var opplyst. Kong`an (jap. Koan) betyr offentlige journaler eller offentlige diskusjoner (eng. public case records). Det finnes mange kong`aner nedskrevet, hvor et eksempel er Blue Cliff Records fra 1125 som ble samlet og komponert av Chan mesteren Yuanwu Keqin.

Dette er en innledende artikkel til koreansk hwadu praksis, samt fungerende innledning til moderne koreansk buddhisme.