Fenomener er betinget
Ett gjenngående tema i buddhistisk meditasjon er at alt er betinget (“conditioned”).Grunnen til at f.eks tanker oppstår er betinget i en forestående kondisjon.
Enklere forklart; tanker eksisterer fordi vi har opplevd noe tidligere.
Vi erfarer masse hver dag. Disse inntrykkene blir filtrert av sinnet vårt.
Du kan si at menneskesinnet er særdeles selektivt. Hvis ikke ville det vært veldig vanskelig å eksistere i hverdagen, nettopp fordi vi hadde for mange sanseinntrykk og ta oss av. Alle de luktene, lydene, smakene og følelsene man tar innover seg bare i løpet av ett par timer er overbærende. Derfor er sinnet selektivt.
På samme måte oppstår tankene våre betinget ut ifra hva vi har opplevd i løpet av dagene som går. Ulempen med dette er at mange ikke er klare over sine egne tanker, hvor de kommer fra eller hvorfor det er slik. Dette har en tendens til å kunne skape uro, angst, stress og andre symptomer som plager i hverdagen.
Min egen erfaring går tilbake til det punktet at hver eneste tanke er basert på noe.
De oppstår ikke ubetinget, men viser tidlig sitt utgangspunkt. Bedre kjent er kanskje ideen om “cause and action” eller årsak og virkning. Alle handlinger har konsekvenser. Tanker i seg selv virker som en handling. Du initierer prosesessen ved å ubevist følge en tankestrøm. Du “tenker”.
Problemet er ofte at man lar tankene gå på auto-pilot, i motsetning til det å faktisk innse at de er tomme. I dette tilfellet kan vi nevne alt i fra bekymringer om morgendagen til noe du har lyst å kjøpe. Her er nøkkelordene bekymring og lyst. Ved å oppdage utgangspunktet til sin egne tanker blir man med en gang mer bevisst. På denne måten, ved å skape oppmerksomhet rundt sine egne tanker, starter man en prosess som til slutt kan ende alle tanker. Dette betyr ikke at du aldri kommer til å tenke igjen, men heller at du kommer til å være oppmerksom slik at du ikke blir tatt på senga av dine egne tanker. Etter hvert, med oppmerksomhet, slipper du tankebryet og er igjen din egen herre over sinnet ditt.
Du trenger ikke engang å tenke på kontroll, du har innsett at alle tanker er overfladiske, og tjener ikke noe mål. Det som trengs å bli tenkt på gjøres unna innenfor den tidsrammen som trengs. De andre tankene som kan oppstå er man oppmerksomme på og derfor tatt opp til lys. De slipper ikke unna inn i underbevistheten din og ødelegger konsentrasjon ol. Tjener de ikke noe mål slippes de taket på og forsvinner.
Ett viktig poeng er å innse at kontroll er ikke hva som blir nevnt her.
Alle fenomener er betinger og ergo tomme. De har ingen egen natur og blir skapt i sinnet vårt hvor vi pålegger dem en viss verdi. Frykten og vanen vi har med å henge oss opp i tankene styrer oss til å fortsette å tenke. Faren ligger da i at kontroll over sinnet er metoden for å tvinge vekk tankene. Dette skaper heller en motsatt virkning. Tankene blir tvunget vekk med makt, i motsetning til at du har naturlig lært deg å gi slipp. Dette er to helt forskjellige metoder, og det er viktig å notere seg.Dette er en metode som trenger lang tid på å modne og er en meditasjons metode brukt av alle buddhister.
Det er ett element som er lett å se i hverdagen og som trenger litt belysning i en tekst som denne. Det jeg snakker om er å dømme. Vi skiller nesten alltid mellom godt/ondt, behagelig/ubehagelig, riktig/galt også videre. Dette er kvaliteter som vi handler ut ifra hver dag. Det er også noe vi tenker over ubevist og som kan til stor grad føre til store plager. Det er naturlig å dømme andre på gata eller mislike en viss type musikk. Alle gjør det. Allikevel så er dette kvaliteter som ikke ligger naturlig til sinns. Fordommer er ikke noe vi er født med. Dette er utfallet av kultur, tradisjoner og egne erfaringer. Det er lett å henge seg opp i hva man liker eller ikke liker. Like lett er det å dømme at man ikke liker noe før man har opplevd det selv.
Den koreanske munken Chinul fra 1200-tallet la vekt på “dont-know mind“. Dette er enkelt å greit ett sinn som ikke dømmer. Det ligger til ro, uten tanker eller meninger om noe eller noen før man har møtt eller opplevd fenomenet selv. Etter møtet er sinnet fortsatt i ro, og vil automatisk ha gitt slipp på alt av tanker og meninger om situasjonen. Det er igjen lagt til ro, klart til å møte neste opplevelse fordomsfri. Dette er praksisen av “don-know mind” og passer godt som en forklaring på hviklet frukter meditasjon kan bære.
Dette er en kommentar til ettertanke, og gir bare en kjapp oversikt over hva fenomener gjør med oss i hverdagen og hvordan de kan takles. Det er en enkel konklusjon basert på en tidlang observasjon av at alt som oppstår forvitrer og ingenting varer evig. Fenomener er tomme og i bunn og grunn verdiløse.
Del dette: